Dette var en av mine syke 17. maier… Jeg var altså syk.. På 17.mai.. Med kun et halvt hørende øre, surklende lunger, pigger i halsen og hoste som en rottweiler var paracet mitt eneste håp for en hodepinefri 17.mai, og med dette innlegget vil jeg benytte anledningen til å takke paracet:) En fantastisk oppfinnelse for oss sjuklinger! Man våkner opp, har en dundrende hodepine og vil egentlig bare sove videre… Men, det kan man jo ikke! Det er jo 17.mai! Nei, og nei! Man går ut av sengen, finner paraceten, ber kanske en liten bønn til Gud om at denn vidundertabletten skal virke en gang til og legger seg ned i sengen igjen. Man ser på klokken helt til det har gått en knapp halvtime, der kjenner man trykket løsne og vondten gå over. Det kaller jeg lykke:) Paracet er min lykkepille, hver gang jeg er syk:p
Et råd til andre syke… Hvis du føler at du blir friskere utover kvelden, ikke ta en treningsøkt! Du blir verre altså…